Obrestad havns historie

Da Jærkysten ikke hadde noen havn i eldre tider ble det av Stavanger Amts formannskap i 1870 diskutert muligheten for bygging av et havneanlegg ved Marøen og Vik. Det endte opp med at Obrestad ble valgt siden denne lokaliteten ville gi bedre beskyttelse for vær og vind enn andre alternativ, og fordi området også ble isfritt tidlig på våren.

I 1873 fremsatte så Olaus Eskeland et privat forslag i Stortinget om utvidelse av den naturlige havnen på Obrestad, til et basseng på 25×50 m med en dybde på 1.4 m. Til dette formål bevilget Stortinget kr 8.000,- for perioden 1873-1874, og arbeidet ble så påbegynt i 1874 og ferdigstillt i 1877.

Obrestad fikk derved den første havnen på Jærkysten som kunne nyttes av fiskere, og som nødhavn for mindre båter. Molo og kai ble bygget av «kila» stein.

Fra 1877 og frem til 1915 ble havnen stadig forbedret, og det mest omfattende arbeidet ble utført i perioden 1892-1896, og til dette ble det bevilget hele kr 60.000,-.

Oppmudring av havnen ble senere foretatt i 1915, da med en dybde på 3 m.

Av andre aktiviteter i forbindelse med Obrestad havn i nyere tid kan nevnes:

• Gjennomføring av hopprenn ned Obrestad brekka i 1938, 1939 og 1940
• Vaktskipet «Lofjell» hadde sin faste plass i havnen når Luftforsvaret drev øvinger på Revtangen
• Ny stor oppmudring og utbedring av havnen i perioden 1960-1961
• Havnen ble vedtaksfredet i 1994 etter Lov om kulturminner

---

Tusenårsmerket for Hå kommune ble også lagt til havnen, med Jæren Kystlag som aktiv pådriver i plasseringsvalget.